Hordearii - menn som spiser bygg

I 2008 summet nettet med nyheten om at de kjente romerske gladiatorene faktisk var vegetarianere. En stor grav med mengder av skjeletter i Ephesus (dagens Tyrkia) gav spennende ny kunnskap om hvordan de levde, kjempet og døde (1). Skjelettene viste at gladiatorene spiste mye karbohydrater og til og med tok kalsiumtilskudd. Fordi kostholdet deres var preget av kornsorten bygg, som av andre romere ble ansett som en mindreverdig kornsort, ble gladiatorene kalt hordearii (fra Hordeum vulgare, Bygg) som ganske enkelt betyr "menn som spiser bygg".

Det var blant annet isotopanalyser av beinrester fra gladiatorer som viste at de må ha spist mye mindre kjøtt enn andre mennesker som levde på samme tid og sted. I stedet for kjøtt spiste de bygg, bønner, havregryn, grønnsaker og tørket frukt. Og grunnen var verken mangel på kjøtt eller dyrevelferd, men heller at de ønsket å legge på seg. I hvert fall er dette teorien til paleo-antropologen Karl Grossschmidt. Som han sier: "Gladiatorer trengte underhudsfett. En fettpute beskytter deg fra kuttskader og beskytter nerver og blodårer i en kamp. Hvis jeg blir skadet, men bare i fettet, så kan jeg fortsette å kjempe. Det gjør ikke så vondt, og det ser flott ut for tilskuerne."

Logikken er enkel og ikke vanskelig å være enig med; når folk slår etter deg med skarpe gjenstander i en kamp til døden, vil ekstra fett gi viktig beskyttelse. En slank gladiator ville stilt til kamp med et stort handikap. Og la oss bare innrømme det, gladiatorene var der for underholdningens skyld og de som løp rundt blødende fra kjøttsår må ha vært mye morsommere å se på enn menn som ble hardt skadet tidligere i kampen. Det skal i følge Grossscmidt vært vanlig at gladiatorene spiste noe mer kjøtt i perioder de ikke kjempet og at de la om til et vegetarkosthold i perioden før kamper for å legge på seg fett. Slik sett gjorde de det motsatte av dagens kroppsbyggere som gjerne har en "bulkeperiode" der de legger på seg både fett og muskler, som etterfølges av en slankekur rett før konkurranse for å få vekk fettet. I motsetning til dagens kroppsbyggere som stiller til konkurranse med definerte muskler, stilte gladiatorene til kamp med mest mulig masse.

Romerne følte også at gladiatorenes vegetarkosthold ikke var næringsrikt nok, så de drakk også drikker basert på brent tre eller aske av bein, blant annet for å få i seg kalsium. Gladiatorene skjeletter var sterke, noe som tyder på hard trening og også nok næringsstoffer fra kostholdet.

Vårt moderne bilde av gladiatorer som muskuløse og slanke stemmer ikke helt med historiske og arkeologiske data. Sannsynligvis var de mer som kulestøtere eller vektløftere (de var også ganske lave etter vår standard) noe som gjorde at de kunne legge enda mer vekt bak angrepene sine og noe som i mitt hode gjør tanken på dem enda skumlere.

Også noen moderne atleter bruker kostholdet bevisst for å legge på seg fett. Sumobrytere inntar enorme mengder mat for å komme opp i rett vekt (bryternes måltid kalles chanko-ryoni). Dette gjør de gjennom å spise et høykarbokosthold basert på ris. Unge brytere, som skal legge på seg mye, spiser langt mer karbohydrater enn veteraner og en dagsporsjon kan fint inneholde I000 g karbohydrat, 50 g fett og 165g protein (til sammen 5.122 kcal)(2).

Det er ikke nødvendigvis lett å legge på seg fett om man ønsker det. Men om man skal lyktes ser det ut til at man må ha et høyt innhold av stivelse eller enkle karbohydrater i kostholdet. Også i ritualer som det Kamerunske "Guru walla-ritualet", der målet er å spise mest mulig i 60 dager benytter man seg av et kosthold med 70% karbohydrater.

For en tid tilbake gjorde jeg et eksperiment på meg selv der jeg bevisst forsøkte å overspise mest mulig i en periode for å se hvor mye jeg kunne legge på meg. Jeg fant fort ut at det var lettest å overspise om jeg spiste mat med mye karbohydrater, men som også inneholdt en del fett som for eksempel ris med smør, sjokolade og fløteis. Jeg måtte raskt gi opp eksperimentet, som ikke varte lenger enn litt over en uke, der jeg ikke gikk nevneverdig opp i vekt. Grunnen var et jeg sov så dårlig og følte meg så dårlig. Jeg ville nok blitt en dårlig gladiator.


Referanser

(1) Curry, A. The Gladiator Diet. Archelogy 2008; 61(6).

(2) Hoshi A, Inaba Y. [Risk factors for mortality and mortality rate of sumo wrestlers]. Nihon Eiseigaku Zasshi 1995; 50(3):730-736.

Styrketrening

Jeg vil nok en gang slå et lite slag for styrketrening. Mange av oss har lite tid eller til og med lite lyst til å trene. Kanskje er vi villige til å sette av tid til én eller to økter med trening i uken. Da er spørsmålet hvilken treningsform skal man velge. Det viktigste er selvfølgelig å alltid velge den treningsformen man trives med og som man ønsker å drive med. Liker man å padle kajakk så gjør det, og liker man løpe, så løp. Men for alle dem (og jeg tror det er mange som har det sånn) som egentlig bare ønsker en maksimal effekt av treningen, bedre utseende og mer overskudd, og som ikke har særlige preferanser hva gjelder treningsform, så anbefaler jeg god gammeldags styrketrening.

God funksjon, det vil si en kropp som takler de fysiske utfordringene den møter i hverdagen, er essensielt for god helse. Og det ser ut til at hverdagen bringer med seg flere utfordringer som krever styrke og hurtighet, fremfor f.eks. utholdenhet. Dette blir spesielt synlig når vi blir eldre og styrketrening er kanskje den viktigste investeringen (ved siden av et sunt kosthold selvsagt) vi kan gjøre for å få en selvstendig og givende alderdom.

Styrketrening vil først og fremst gjøre oss sterkere. Dette skjer blant annet fordi vi får større muskler, men det skjer også fordi vi får bedre muskler. Det vil si, musklene vil inneholde mer av det som skaper kraft (proteintråder). Vi kan også lage nye muskelceller, som jo er kjekt å ha, og ikke minst blir musklene flinkere til å jobbe sammen. Mange opplever for eksempel stor styrkeøkning i oppstarten når de begynner med styrketrening. Denne økningen er gjerne størst i komplekse øvelser (som knebøy eller beinpress) der mange muskler jobber sammen, og årsaken er rett og slett at musklene blir flinkere til å jobbe sammen.

Styrketrening er, som mange nå har fått med seg, også den beste metoden for å få et sterkt skjelett. Musklene er festet i knoklene og når musklene drar hardt vil beinet tilpasse seg og vokse seg sterkere. Det er ekstremt mye beinskjørhet i Norge. Kostholdet har nok mye av skylden (kornbasert med lite vitamin D og K), men også mangel på fysisk aktivitet med høy intensitet eller stor kraftutvikling. Og det er aldri for sent å bygge på skjelettet. Det er aldri for sent å trene styrke og i studier ser man også store fordeler av styrketrening hos eldre mennesker.

Styrketrening kan, som all annen trening, gjøres på et uendelig antall måter og oftest er ikke den ene metoden bedre enn den neste, men det finnes fornuftige retningslinjer som kan være greie å følge. Dette innlegget er ment for dem som ikke har så mye erfaring med styrketrening og når man er nybegynner er det hovedlinjene som teller og ikke detaljene. Faktisk blir ofte et overdrevent fokus på detaljer et hinder for maksimal effekt hos nybegynnere. Et klassisk eksempel er nybegynnere som gjør denne øvelsen (trening av rotatorcuff i skulder):

Øvelsen bør ikke inngå i programmet til en nybegynner, med mindre man har skader i skulder som krever denne typen trening (den bør ofte ikke inngå i programmet til viderekommende heller).

Når man er nybegynner bør man fokusere på store grunnleggende øvelser for å bygge opp en grunnstyrke. Deretter kan man gradvis fokusere mer på detaljer og miniøvelser.

For en nybegynner innen styrketrening anbefaler jeg å trene hele kroppen på hver trening, fremfor å dele den opp og trene ulke muskler ulike dager. Men hvis man er nybegynner og vil trene styrke mer enn 3 ganger i uken kan det likevel lønne seg å dele opp kroppen (dette kalles vanligvis split-program). Da kan man for eksempel trene strekkapparat i bein, rygg og armbøyere to dager, og hamstrings, mage og armstrekkere de andre to. Hensikten med å dele opp kroppen på denne måten er at hver muskel/muskelgruppe skal få nok tid til å hvile før neste gang denne kroppsdelen blir trent.

Hvis man kun trener styrketrening kan man med fordel starte treningen med 10 min oppvarming på et utholdenhetsapparat (sykkel, tredemølle, elipsemaskin, romaskin) hvor man blir god og varm og litt svett (det er spesielt viktig å bli god J). Dette gjør kroppen klar for trening og gir også en liten effekt på hjerte og lunger. På selve styrkeøvelsene er det også lurt å gjøre noen få repetisjoner før man starter selve øvelsen, dette er for at de spesifikke musklene vi skal trene også skal være klare. Denne øvelsespesifikke oppvarmingen er viktigere jo større motstand man trener med.

Start treningen med de største øvelsene, de der flest muskler jobber sammen, og ta mindre øvelser på slutten av treningen.

Et godt treningsprogram for en nybegynner, med mål om å se bra ut og føle seg bra, er et program som fokuserer både på bevegelser som opptrer naturlig i hverdagen og bevegelser vi sjelden gjør. Dette innebærer blant annet å løfte noe over hodehøyde, å løfte noe tungt fra bakken, og å dra noe ned eller mot kroppen.

Her er et eksempel på et nybegynnerprogram for hele kroppen:

Dette er på ingen måte et perfekt program, men det er et godt grunnprogram og om man som nybegynner følger det vil man få en god treningseffekt.

Det er to viktige spørsmål man må stille seg når man lager seg et treningsprogram som dette; 1) hva er målet med treningen? 2) Hvordan liker du å trene?

Trivsel og effekt går hånd i hånd. Stor effekt og tydelig fremgang er en viktig motivasjonsfaktor og bidrar til å gjøre treningen meningsfull og spennende, og det er lettere å presse seg selv maksimalt om man trives med treingen enn om man ikke gjør det.

Styrketrening går hånd i hånd med vektnedgang. Man trenger ikke trene utholdenhet når man skal ned i vekt. Styrketrening gir like stor effekt på fettmassen og i motsetning til utholdenhetstrening hindrer styrketrening tap av muskelmasse mens man går ned i vekt.

Lavkarbo, overgangssymptomer, trening og tiden fremover

Så er påsken over og jeg går fra en måte å nyte livet på til en annen. Akkurat nå skal karbohydratinntaket kraftig ned og treningsmengden opp. Når man har spist mye karbohydrater, slik jeg har gjort den siste tiden, så har kroppen tilpasset seg dette og sørger for å først og fremst forbrenne karbohydrater. Høyt inntak av karbohydrater gjør oss til dårlige fettforbrennere. Kroppen vår er laget sånn at den veldig raskt (umiddelbart) tilpasser seg et høyt inntak av karbohydrater. Det betyr at når vi går fra å spise lite karbo til å spise mye, vil fettforbrenningen med en gang skrus ned til fordel for forbrenning av glukose. 

Dessverre (vil noen si) er det også sånn at kroppen er relativt treig til å tilpasse seg et lavt inntak av karbohydrater. Det betyr at når jeg nå spiser under 50g karbohydrater om dagen så tar det mange dager, sannsynligvis flere uker, før jeg har fått en maksimal fettforbrenning som er stor nok til å drive kroppen på høyt nivå. I den akutte overgangen lider jeg under det som ofte kalles "low carb flu" der influensalignende symptomer som sviende øyne, vondt i hodet, trøtthet og slapphet tyder på at enkelte celler i kroppen ikke får nok energi verken fra fett eller karbohydrater (de første dagene med denne følelsen velger jeg å ikke trene og første økt kommer etter ca 3-4 dager). Men disse små og lett overkommelige symptomene er verdt den gode følelsen som kommer når jeg igjen føler meg maksimalt opplagt og sterk. Overgangssymptomene gjøres mindre av et godt inntak av salt, fett, vann og tilskudd av magnesium.

Men jeg vil skrive litt om trening, det er tross alt det jeg er utdannet innen. For jeg slutter aldri å bli imponert over menneskekroppens potensiale. Internett med youtube og andre sider har bidratt til å vise oss hvor utrolig mye potensiale som hviler i menneskekroppen når vi får se filmer fra hele verden av mennesker som dyrker ulike fysiske egenskaper.

Trening er sunt, det er gøy, og bonusen er en velfungerende kropp som vi kan trives i. Og ja, det er lov å være litt forfengelig. Å trene for å endre på utseende er helt uproblematisk, så lenge treningen også har en egenverdi og så lenge vår selvfølelse ikke utelukkende styres av vårt utseende.

I motsetning til hva mange tror er det også uproblematisk å trene tungt, enten det er styrke eller utholdenhet, når man spiser lavkarbo. Hemmeligheten ligger i den enorme fettforbrenningen og store produksjonen av ketonlegemer som kommer etter et par uker optimal lavkarbo. Ketonlegemene erstatter glukose som drivstoff i mange celler og musklene vil etter hvert forbrenne mer og mer fettsyrer slik at ketonlegemer kan gi energi til andre celler. En utholdenhetsutøver som er godt tilpasset et kosthold med lite karbohydrater kan forbrenne nesten 2g fett i minuttet, d.v.s. nesten 120g på to timers aktivitet og dette er utrolige mye sammenlignet med utøvere som spiser mer karbohydrater.

Strengt tatt trenger man ikke trene annerledes selv om man spiser lite karbohydrater. Men det er de samme reglene som gjelder på slike regimer som ellers; man må lytte til kroppen, sørge for god ernæring, trene seg opp gradvis og sørge for rett trening og nok hvile. Gjør man det, har alle mulighet til å bli virkelig spreke, selv med relativt liten innsats.

Jeg skal skrive litt om trening her fremover og vil starte med styrketrening og restitusjon. Om det er noen der ute som har spørsmål om trening dere ønsker besvart, eller temaer knyttet til trening dere vil høre mer om, så si ifra i kommentarfeltet.

Men før det kommer mer her på bloggen skal jeg først til Stavanger til helgen hvor Kostreform for bedre helse arrangerer åpent fagseminar og årsmøte. Gleder meg til en innholdsrik helg og til å treffe andre med interesse for faget. Neste uke går turen til Skedsmo bibliotek for foredrag der jeg også håper å treffe mange interesserte. Deretter skal det nok bli tid til litt skriverier.

Helse

Det vil kanskje være naturlig å tro at jeg, siden jeg både har gitt ut en bok om, og skriver på disse bloggene om hvordan man kan få optimal helse, er spesielt opptatt av å være sunn. Men det er jeg ikke. Det vil si, slik mange definerer helse er jeg ikke det, men sannheten er at min tilsynelatende uhelsemessige atferd i aller høyeste grad er et resultat av at jeg ønsker god helse.

Helse er et begrep som brukes på så mange forskjellige måter at jeg nå følte et behov for å si noe om hvordan jeg bruker begrepet. Selv om språket vårt er en befriende standardisert måte å kommunisere på, der ordene kommer med ferdige betydninger, kan mange (kanskje de fleste) ord også ilegges en mengde forskjellige betydninger etter ønske og dette åpner for både en rik kommunikasjon, men også forvirring, misforståelser og utvetydigheter.

Jeg har alltid gledet meg over dårlig helse.

Taylor Caldwell

Jeg bruker begrepet helse som et gradsbegrep. Med det mener jeg at helse er noe vi kan ha mer eller mindre av og at vi til enhver tid befinner oss på skalaen en plass mellom maksimal og minimal helse. Enkelte bruker ordet helse som et dikotomt begrep, d.v.s. at helse er noe man enten har eller ikke har.

Jeg liker ikke denne dikotomien og synes begrepet slik blir fattigere og ikke på en tilfredsstillende måte utfyller behovet vi har for nettopp dette begrepet i språket. 

Noen vil ha oss så friske at vi blir syke av det.

Nils-Fredrik Nielsen

Hvis du lurer, så er WHOs definisjon av helse: "En tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære og ikke bare fraværet av sykdom." Med denne definisjonen vet jeg bare om gale og sterkt dopede personer som kan sies å ha helse.

Helse er altså i mine ord noe vi alle har mer eller mindre av, men som vi alltid har noe av. I min bruk av ordet helse inngår både det fysiske og mentale (og også sosiale som tross alt påvirker oss både mentalt og fysisk). Helse er slik sett hvordan vi har det, og alt som kan tenkes å påvirke oss fysisk eller psykisk vil også påvirke vår helse.

Her er jeg tilbake med min tilsynelatende uhelsemessige oppførsel jeg nevnte i begynnelsen. For i skrivende stund er jeg småkvalm og ikke spesielt energisk, etter flere dager med høyt sjokoladeinntak, lite fysisk aktivitet og ikke nok søvn. Dette slår nok mange som usunn atferd og noe som gir meg dårligere helse, men jeg vil si tvert imot.

Å være opptatt av helsen er den største hindring for et godt liv.

Platon

For den mentale helsegevinsten i å gi f… innimellom og i å ta del i atferd som på kort sikt er fysisk eller mentalt belønnende selv om det på lang sikt kanskje går ørlite grann ut over helsen (først og fremst den fysiske) er så stor at jeg totalt sett anser den som helsebringende.

Dette henger muligens sammen med mitt verdenssyn. For jeg synes verden er et så utrolig spennende sted å eksistere og livet er et så fantastisk verktøy for å utforske virkeligheten at en bredspektret utforskning er påkrevd. Dessuten er jeg overbevist om at dette ene korte, og i den kosmiske skala, utenkelig flyktige og skjøre eksistensen er den eneste eksistens jeg kommer til å få. Derfor er jeg lite villig til å bruke for mye tid på å stresse med å være i bedre form enn strengt tatt nødvendig for min til en hver tid akutte velvære.

Et stort perspektiv kan være godt å ha innimellom, men å se seg selv i den kosmiske skala for lenge oppfordrer ikke akkurat til helseatferd. Det er viktig med en motvekt. 

Vi kan bare bevare en god helse ved å spise det vi ikke har lyst på, drikke det vi ikke liker og gjøre det vi helst vil slippe.

Mark Twain

For det er tross alt her og nå, og bare her og nå (selv om jeg er smertelig klar over den store sannsynligheten for at det også vil bli mye fremtidig her og nå, som vil påvirkes av hva jeg gjør her og nå) jeg lever og det er her og nå jeg ønsker å ha det godt, å ha god helse. 

Valg av helseatferd er derfor en evig balansering mellom øyeblikkelig tilfredstillelse og bevisstheten om at mine valg her og nå vil påvirke mitt fremtidige selv.

Akkurat nå gleder jeg meg til en hverdag (som nok en gang vil ta et litt for godt grep om meg ) med rutiner, god og sunn mat, regelmessig trening, hvile, søvn, sol, venner og familie. Denne hverdagen gleder jeg meg mer til nå, enn om jeg ikke vært på en sjokoladespisende påskebonanza.

Det kan være lurt (tror jeg) å gjøre seg opp en mening om hva god helse er for hver av oss (hvordan skal vi ellers kunne være fornøyd når vi oppnår det?), om enn med bevisstheten om at denne meningen må revurderes mange ganger. 

Jeg hilser alle fra solveggen og ønsker dere alle en helsebringende tid fremover. 

Mer helseskriverier kommer.

Spennende fagdager

I tidligere poster har jeg skrevet om sammenhengene mellom vårt mage- og tarmsystem og helsen vår. For ikke lenge siden var det lite fokus på magen når man diskuterte livsstilssykdommer og overvekt. Heldigvis har denne trenden snudd og det kommer stadig ny spennende vitenskapelig litteratur som bekrefter at om vi ønsker god helse, så må ha et sunt og velfungerende mage- og tarmsystem.

Og ikke minst må vi ta vare på alle de livsformene som vi lever i symbiose med hvis totale antall langt overgår antall celler i kroppen vår. Slik sett består vi mennesker stort sett av bakterier. Og det har faktisk noe å si hvilke bakterier som bor i oss, hvor de bor og i hvilke forhold de eksisterer.

Helgen 6. og 7. april avholdes landsmøte for foreningen Kostreform for bedre helse. I år er det Stavanger som inviterer og som i fjor blir landsmøtet kobinert med en spennende fagdag. Lørdag 6. april kommer 4 dyktige forelesere til Stavanger for å snakke om ulike aspekter ved mage/tarm og helse. Programmet kan du finne her. Forelesningene er åpne for alle som melder seg på.

Men det er ikke bare i Stavanger man kan lære mer om mage og helse. Fredag 5. april holder Balderklinikken i Oslo seminar om tarmflora, kosthold og sykdom, hvor blant annet Ian Spreadbury og Arnold Berstad, som også kommer til Kostreform i Stavanger, skal prate. Mer info her.

Håper alle som har mulighet til, og interesse av å benytte seg av disse fagdagene gjør det. Tror det vil bli veldig lærerikt. Og for dem som kommer til Stavanger, vi sees der!

Kosthold og mental helse

"I et annet og spesielt tilfelle viste det seg at en pasient med alvorlig autisme kun hadde cøliaki med kraftige næringsstoffmangler. Da pasienten ble satt på glutenfritt kosthold, mistet han autismediagnosen." 

Fra Helt naturlig mat og trening 

I disse dager der folket er i opprør mot Vita hjertego', som lover lavt kolesterol om man bare inntar umettet plantefett fremfor mettet fett, så kan det være verdt å huske på at det er en overraskende tydelig sammenheng mellom selvmord og lavt kolesterol. Faktisk er det lite som tyder på at lavt kolesterol er godt for oss. Lavt kolesterol er også knyttet til ulykker og voldelig adferd.

Kolesterol spiller en viktig rolle i hjernen vår (som er 60% fett) og en fjerdedel av det frie kolesterolet i kroppen finnes i nervesystemet. I en studie av kolesterolsenkende statiner så man en tredobling i antall selvmord og ulykker hos dem med lavest kolesterol. Men økningen var ikke signifikant. En analyse av tidlige studier av kolesterolsenkende medisiner (ikke statiner) viste en doblet risiko for selvmord og voldelig død.

Hjernekjemien styres av maten vi spiser.

Det er fortsatt overraskende lite kjent at lavkarbokosthold (ketogen kost) er en veldig effektiv behandling av epilepsi og brukes spesielt hos barn der tradisjonelle medisiner har liten effekt. Karbohydratredusert kost har blitt brukt i behandlingen av epilepsi i over hundre år og det er lite som tyder på skadeeffekter av kostholdet. Ketogent kosthold har også vist lovende effekter hos mennesker med bipolar lidelse og ved nevrodegenerative lidelser som Alzheimers og Parkinsons.

Og mens vi snakker om ketogent kosthold. Det er grundig dokumentert at høyt blodsukker og diabetes er sterkt knyttet til demens. Høyt blodsukker vil skade blodårene våre og blant annet føre til det som kalles vaskulær demens.

Personer med type 2 diabetes har dobbelt så høy risiko for å få Alzheimers og om man tar insulin har man fire ganger så høy risiko. Insulin hindrer stoffer i hjernen i å rydde vekk en type proteiner (amyloid), og til slutt er hjernen som et akvarium som ikke blir vasket (ApoE4 ser også ut til å påvirke skadeeffektene av sukker).

Hvis det er en så sterk sammenheng mellom livsstilssykdommer som diabetes og Alzheimers, og vi vet at forekomsten av diabetes er økende, så skulle vi anta at forekomsten av Alzheimers også gjorde det. Vel, det er ingen tvil om at forekomsten av Alzheimers også øker kraftig.

Jeg skrev her om Kitawa studien. På Kitawa, der innbyggerne spiste naturlig paleolittisk mat, fant man ingen tegn på demens.

Høyt blodsukker, og selv lett forhøyet blodsukker innenfor det som regnes som vanlig, er forbundet med økt inflammasjon

"Barn med autisme sliter med å bryte ned karbohydrater i tarmen og er svært utsatt for mageproblemer. De har langt mer mageproblemer enn andre barn, og jo flere autistiske symptomer et barn har, jo større er risikoen for at det har mageproblemer. Mennesker med autisme har også oftere lekk tarm (36,7 %) enn ikke-autister (4,8 %), mens autister som ikke spiser gluten og kasein (et protein i melk) har mindre lekk tarm
enn dem som spiser dette."

Fra Helt naturlig mat og trening

Autisme er en av mange tilstander som er knyttet til økt inflammasjon. I én studie så man at svært mange autistiske barn hadde zinkmangel. Kroppen bruker og skiller ut ekstra mye zink ved økt inflammasjon. Også lekk tarm er knyttet til autisme. Korn kan blant annet gi lekk tarm.

Hanne Bjørg Walker som jobber ved Biomedclinic beskriver her hvordan en autistisk jente opplevde store forbedringer når hun ble satt på et kosthold uten gluten og melk. Her kan du lese en annen liknende historie. Det er liten tvil om at autisme kan forbedres med rett kosthold.

Kreatin er et protein det blant annet finnes mye av i kjøtt. Vegetarianere kan derfor ha lave nivåer av det. De som trener mye, spesielt styrke tar gjerne tilskudd og det er kanskje et av de kosttilskuddene med grundigst dokumentert effekt. Men kreatin er ikke bare viktig for muskelstyrke og muskelvekst. Parkinsons sykdom (og også andre nevrodegenerative sykdommer) er for eksempel en sykdom der det er noe galt med hjernens metabolisme eller energisystemer. Det finnes studier som tyder på at kreatin (sammen med Q10) kan hjelpe ved sykdommen, sannsynligvis ved å bedre metabolismen. I en studie på deprimerte kvinner så man at deltakere som fikk kreatin reagerte bedre og raskere på antidepressiva. Kjøtt er viktig. Vi er laget for å spise det.

Omega 3 (fra dyr) har flere viktige funksjoner i hjernen, blant annet som inkorporert i cellemembraner, signalisering, formasjon av synapser og vekst av dendritter. Lavt nivå av omega 3 i cellemembranen til røde blodlegemer korrelerer med depresjon og depresjoner synes å bedres av omega-3 tilskudd.

Både angst og depresjon er forbundet med betennelse, selv om kilden til betennelsen ikke alltid er åpenbar. Det er flere kostholdsfaktorer som kan påvirke betennelser i kroppen, blant annet korn, høyt inntak av omega-6, lavt inntak av omega-3, lite sol/vitamin D osv.

Psykisk stress kan i seg selv føre til økt produksjon av betennelsesfremmende stoffer. Inflammasjon kan gjøre at reseptorer for glukokortikoider (stresshormoner) ikke virker. Dette kan gi høyt nivå av kortisol uten at man klarer å reagere på kortisolet. Da føler man seg utmattet og overveldet fremfor energisk. Det er denne mekanismen som også gjør at vi lett legger på oss i mageregionen om vi stresser.

Man har også sett en økt forekomst av det som kalles immuncytokiner i blodet hos deprimerte mennesker. Disse stammer antakeligvis fra en ødelagt tarm (man finner antistoffer mot tarmbakterier). Det er neppe en tilfeldighet at Chron's og ulcerøs kolitt er forbundet med økt forekomst av affektive lidelser.

Allergier er forbundet med selvmord. Det er sannsynlig at det som skaper allergi også skaper depresjon gjennom å skape inflammasjon.

Lave nivåer av DHA (en av omega-3 fettsyrene i fisk) i sentralnervesystemet er forbundet med både depresjon, ADHD, angst og demens.

Tilskudd av omega 3 har vist blandede resultater i behandling av andre mentale lidelser, men det er liten tvil om at fettsyrene spiller en viktig rolle og flere studier viser positive resultater.

I en studie på unge personer med begynnende psykose ble det gitt omega-3 fett sammen med vitamin-E eller placebo (kokosfett og vitamin-E) studien viste en signifikant forskjell mellom gruppene og kombinasjonen av omega-3 og vitamin-E var like effektiv som sterke medisiner.

Det unektelig en like sterk sammenheng mellom kosthold og det som skjer i kroppen, som mellom kosthold og det som skjer i hjernen. Byggesteinene til hjernen kommer, som byggesteinene til resten av kroppen, fra mat. Men dette er ikke den eneste sammenhengen verdt å merke seg mellom magen og hjernen. For en ting er de stoffene magen- og tarmsystemet er laget for å ta opp og som kroppen trenger, en annen ting er det som skjer om vi tar opp stoffer som aldri skulle vært kommet inn i kroppen.

"Når gluten brytes ned, dannes det opiumlignende stoffer. Disse opiumsstoffene ser ut til å kunne gi noen av oss schizofreni, og hos befolkninger med lavt inntak av korn er også forekomsten av schizofreni lav. I en metaanalyse av mer en 50 artikler kom det fram at forekomsten av schizofreni hos befolkninger som spiste lite hvete, rug, og bygg, var lav uansett kulturelle forskjeller. Hos pasienter med cøliaki er forekomsten av schizofreni omkring 30 ganger høyere enn hos resten av befolkningen, og grunnen ser ut til å ligge i magen. Pasienter med schizofreni har også et ødelagt tarmsystem og mer betennelser i mage-tarmsystemet enn andre, og de har også mer antistoffer i blodet som viser at de reagerer på gluten." 

Fra Helt naturlig mat og trening

Det er en sammenheng mellom schizofreni og korn i kostholdet. Mennesker med schizofreni har oftere antistoffer mot hvete i kroppen. Det gjelder mennesker med bipolar lidelse også. Schizofreni fremstår i studier som en autoimmunsykdom der kroppen går til angrep på deler av hjernen. Og det er god grunn til å tro at årsaken til angrepet er å finne i kostholdsfaktorer.

En ting er hva vi spiser, men også hva vi ikke spiser kan påvirke oss negativt. Kreatin er som nevnt viktig å spise. Enkle næringsstoffmangler kan gi symptomer lik dem ved mentale lidelser. Mangel på vitamin B-12 (et essensielt vitamin som kun finnes i animalsk mat) har i tilfeller blitt forvekslet med psykose. I et tilfelle  ble det antatt at årsaken til en kraftig mangel på vitamin B-12 var en oppblomstring av en spesiell bakterie i magen (h.pylori). Dette er nok et eksempel på hvordan magen påvirker hjernen.

Dette er bare et lite knippe av et svært stort antall sammenhenger mellom mat og mental helse. God helse er så mye mer enn en velfungerende kropp. God helse er å ha det godt, å ha overskudd, å fungere. Maten vi spiser (og ikke spiser) vil i ulik grad bestemme hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi har det. God mental helse er med andre ord avhengig av et godt kosthold.

Vita hjerterått

Mens jeg har sittet med nesa begravd i pubmed på jakt etter stoff om sammenhenger mellom mat og mental helse, har det vært et voldsomt fokus på Vita Hjertego' på nettet. Facebooksiden til Kostreform for bedre helse har bidratt sterkt og mange flere har kastet seg på. 

"Hva er greia med Vita Hjertego'" er det flere som har spurt meg om i det siste. De har fått med seg at mange er opprørte og at temperaturen er høy. Og det er jammen mange som er opprørte. Her om dagen var det sendt inn over 60 klager til forbrukerombudet på de nye reklamene til Mills (som står bak Hjertego' -produktene). På Kostreforms FB-side kan man nå lese at klager ikke skal rettes til forbrukerombudet, men til mattilsynet.

Men hva er det egentlig folk klager på? Hva er problemet med Vita Hjertego'?

Vel, det er to problemer, og det er vanskelig å si hva som er verst. 

Fra Vitas egen infobrosjyre

For det første påstås det mye i Hjertego'reklamene som ikke er sant. For det andre er det mye vitenskapelig data som tyder på at det å bytte ut mettet fett med umettet plantefett er skadelig for helsen. Nå er ikke det at noen selger usunne produkter noe å bli opprørt over. Men når potensielt usunne produkter markedsfører seg med at de er sunne, litt som om Cola skulle begynne å spille på helse, så bærer det galt avsted.

Mills spiller på at mettet fett er skadelig for hjertet og at umettet plantefett er godt for det. Men mettet fett er ikke skadelig og gir ikke hjerte- og karsykdom. Skal man være strengt vitenskapelig må man si at det er svært usannsynlig at mettet fett gir hjerte- og karsykdom, men jeg drar den folkelige versjonen og sier at mettet fett ikke er skadelig.

Hele hypotesen om hvorfor mettet fett skulle være skadelig er gammel og motbevist, men dessverre ikke død og begravet. Til og med uttrykk som "det dårlige kolesterolet" blir fortsatt brukt, selv om alle med litt fysiologikunnskaper vet at det finnes mange subgrupper av LDL og at LDL stort sett ikke er noe problem før det er blitt modifisert av at det har flytt for lenge rundt i blodet. Å måle nivået av LDL (det dårlige kolesterolet) vil derfor ikke si oss noe særlig om sykdomsrisiko. 

Påstanden om at kolesterol i maten er skadelig er enda
mer absurd enn at mettet fett er det 

Den aterosklerotiske lipidprofilen (sammensetningen av fettstoffer i blodet) som kjennetegner hjerte- og karsykdom, med høye triglyserider, lave HDL-nivåer og små tette oksiderte LDL-molekyler, får man ikke av mettet fett. Men om du kombinerer plantefett med høyt innhold av omega 6 med høyt karbohydratinntak vil du kunne få denne profilen. Det er med andre ord, stikk imot all fornuft å spise brødskiver med plantemargarin. Faktisk bruker man kombinasjonen av mye omega 6 og sukker i dyreforsøk når man skal gi dyr livsstilssykdommer som diabetes og fettlever.

Omega 6 fettsyrer vil også kunne påvirke det endokannabinoide systemet og gjøre at vi spiser mer. Og vi blir betente av mye omega 6 i forhold til omega 3. Det gjør oss syke på et utall måter. Disse er bare noen av problemene med mye omega 6 fra planter.

Og alt dette er det som skjer når vi spiser naturlige fettsyrer. Når fettsyrene har blitt ødelagt av ulike produksjonsmetoder ser det enda verre ut. Det står ikke noe om hva som er gjort med fettet på de Vita Hjertego'produktene jeg har sett på, så det er vanskelig være trygg på produktene. Jeg holder meg uansett til smør og fløte. Jeg vil heller ikke anbefale noen andre å bruke disse produktene, selv om vi med all sannsynlighet tåler dem i moderate mengder, akkurat som sukker. Og i rettferdighetens navn er det nok ikke Vita sine produkter som er problemet hos personer med stor uhelse. Det er nok prinsippene fremfor den faktiske effekten på helse hos individer, som er viktig her.

Det er altså dette som er greia med Vita Hjertego'. Alle premissene for Mills' markedsføring er feil. Mettet fett er ikke skadelig, men flerumettet plantefett i høye doser kan sannsynligvis være det.

At Mills bruker denne feilinformasjonen for å reklamere for sine produkter og dermed samtidig sprer ukunnskap, som med stor sannsynlighet vil kunne være til skade for folks helse, har forståelig nok gjort mange sinte og det er dette som har ført til et lite forbrukeropprør.

Men nok en gang er det viktig å holde tungen rett i munnen. Mills sier ikke noe annet enn det norske ernæringsmyndigheter gjør, og hvis Mills henter sin informasjon derfra så er det strengt tatt ernæringsmyndighetene man må være sinte på. Men å få dem til å forstå hvordan ulike fettsyrer egentlig påvirker utvikling av hjerte- og karsykdom er omtrent like fåfengt som å forvente at kongen skal by deg inn på en kopp te når du går forbi slottet.

Jeg synes uansett det er interessant og bra at folk er så engasjerte og opprørte og jeg liker godt at forbrukere tar ansvar for å si ifra, enten det er om ulovlig markedsføring eller om helseskadelige produkter. Stå på videre alle sammen!